"Væks å trives ja, sjer æ?"

Nå er det vel en liten måned siden forrige magebilde, så her kommer en ny oppdatering fra den fronten (bokstavelig talt!). 
25 uker på vei - om barnet*
Vekt: 800 g
CRL (lengde fra hode til stump): 22 cm
Full lengde: 30 cm

Fosteret* er i begynnelsen av denne uken 23 uker gammelt. Allerede nå begynner det å bli liten boltreplass for fosteret* i livmoren. Øyevipper dukker opp denne uken, og øynene vil snart kunne åpnes og lukkes!
Hjernen* vokser fremdeles fort, og fosteret* er en velproporsjonert liten minibaby*. Fosteret* begynner også å få lengre hår på hodet*.

(*=multipliseres med to)

Et par-tre glimt fra årets 17. mai

Ny erfaring: huseiere!

Noen bilder herfra

Gutta på tur sammen med pappa:

Lukas´ første bokstav er kommet på papiret (og gutten helt i ekstase; "Kom å sjå, pappa! Mamma sin!"):

Lek på lekerommet:

I går plukka jeg fram gammelt hobbyutstyr, og fikk klippe&lime litt:

Noe å glede seg til

3. trimester av et tvillingsvangerskap
(Hentet fra "Boken om tvillinger")

"De siste tre månedene av ditt tvillingsvangerskap opplever du antagelig som meget lange. Kroppen din er nå svært tynget av barna, og kanskje føler du deg som en uformelig flodhest som må ha hjelp til å knytte skolissene.
Magen kommer også til å se svært merkelig ut. Enten ligger barna i forlengelsen av hverandre og magen stritter derfor en meter ut foran deg, eller så har du nærmest ett barn på hver side av magen slik at du er lettere å hoppe over enn å gå rundt. Kanskje vil du også oppleve at når du først ligger, så har du problemer med å reise deg igjen. Her er en god humoristisk sans gull verdt."

Høres lovende ut :) Det er vel bare å nyte den siste måneden nå, da! (Før tredje trimester trer i kraft..)

Den kule mage!

Sånn ser man gjerne ut, 21+5 på vei med tvillinger..


Det er fullt liv til tider! Ikke nok med at de to kranglefantene utenfor magen fyker ihop rett som det er, så virker det også som det er rene boksekampen på gang mellom tvillingene også. Aller helst når jeg forsøker å ta meg en hvil, heh. Men det er veldig godt å kjenne håndfast bevis på at de lever og er i full vigør, altså!
Lukas skulle kjenne på magen her en dag, og fikk et realt spark i håndflata. Han ble litt redd tror jeg, trakk hånda til seg i full fart og ville ikke snakke mer om den saken! :)