-Men tvillingene vil ikke la mor få sove i kveld. De har muligens en sær konkurranse på gang, ett eller annet som innebærer massevis av aktivetet i allefall. Og så er det de som er skyld i halsbrannen også, sånn indirekte om ikke annet. Det svir og svir, og jeg føler egentlig at jeg ikke får puste. Når så i tillegg "hetebølgen" kommer krypende, så er begeret nådd. Og bare for å understreke at det en noen som virkelig får gjennomgå, mens andre slipper billigere unna, så ligger Herr Husbond og sover søtt på sin side av senga. Puster tungt, snur seg litt, og sukker fornøyd. Nåjah!
Da skulle det vel bare mangle at ikke mannen må trå til når svangerskapet er over, da?
Wops, der glapp det en liten tanke ut i offentligheten.. Det er visst ikke grenser for hva Fru Søvnløs må gå gjennom for disse to nydelige små, ufødte babyene våre. Det er enda et stykke igjen på veien, men for hver dag og natt som går nærmer vi oss målet. Snart skal vi endelig få møte disse to luringene våre! Ser virkelig fram til det nå :)
Kanskje jeg skal gjøre et nytt forsøk på å få litt søvn? Kjenner de er blitt roligere der inne nå, kanskje har de forstått at også mor trenger hvile i natt? -Lurt!











